Vårt hjem

Her er vårt hjem

Vi kjøpte leilighet i 2007, og vi stortrives. Har pusset opp endel slik at vi har fått det akkurat slik vi selv vil;) Bildene over er fra spisestua vår. Det er en vinterhage, og den er nydelig. Masse lys!

Leiligheten er på 120m2. To soverom.. skulle gjerne hatt ett soverom til, men sånn er det ikke. Bildene som kommer under er fra Julia sitt rom;)

Bildene ved vinduet kjøpte jeg i Sverige. Kommoden er kjempegammel. Elsker den. Liker det hvite mot det grønne.










Julia sover i sprinkelseng. Vi fikk den av sjefen til mannen min. Den var helt ny;)


Julia elsker rommet sitt. Vi har akkrat begynt å leke der inne på dagtid. Ellers har hun alle lekene i stua. Sommerfuglene på veggen er kjøpt på Pandura. De har utrolig mye fint. Julia elsker sommerfuglene og peker på dem hver dag;)
Under kommer bilder fra stua, badet og vårt soverom.

STUA:





Badet, nytt i år:








Soverommet: Vi elsker det rommet. Det er stort, mye lys og en gedigen gammel peis. Romantisk. Vi skal etterhvert legge en mørkegrå tapet med mønster på på veggen bak senga. De andre veggene skal være hvite. Gleder meg!! Skal kjøpe inn stæsj som passer til;)


Vi har også en stor gang. Men har ikke bilde enda. Kommer mer senere;)

Fødselen

Min fødselshistorie begynner etter 1 uke på sykehuset. Jeg var innlagt for svangerskapsforgiftning og ble satt igang i uke 36.
Kl 10 på formiddagen fikk jeg modningsgel. Kunne ikke tro at dette var dagen. Alle de følelsene som var i meg ble til en eksplosjon i magen, og tulla fikk selskap av hundrevis av sommerfugler!!

Timene gikk, og jeg hadde kynnere. Kl 16 kom en sykepleier inn på rommet for å kjenne etter. Livmortappen var for langt tilbake, så hun trakk den godt frem samtidig som hun strippet meg til 3 cm. Det var det vondeste jeg hadde opplevd til da.. det skulle bli verre.
Vannet ble tatt.. Husker jeg tenkte med spenning, glede og redsel på en gang: Nå er det ingen vei tilbake. Nå skal jeg føde!! Jeg hadde med mannen min, søstra mi og mamman min;) Helt perfekt for meg.

Riene begynte umiddelbart. Jeg syntes de var harde, men jordmor satt meg på drypp for å få enda mer effekt. Hun gjorde en feil... Jeg prøvde å si ifra, men hun hørte ikke etter.



Jeg fikk dermed dobbelt opp. Riene kom som hagl.. ingen pauser. Jeg måtte ligge på ett sted under hele fødselen. Blodtrykket steg enda mer.. hadde etter noen timer med rier et blodtrykk på 190/105.

Lystgassen var min beste venn. Jeg elska den. Fikk noe å konsentrere meg om da det sto på! Alle riene var like vonde og de var meget sterke. Jordmor sa at de slo ut helt på toppen av søyla- og det merka jeg!!
Likte ikke den første jordmoren min, og da det var tid for å bytte var jeg såååå glad. Jeg fikk den beste jordmora som finnes;);) Hun fikk fart på sakene..ordnet med epidural slik at blodtrykket skulle senkes.. og siden jeg var syk klarte ikke kroppen det kjøret som sto på.. ikke en eneste pause på 5 timer.
Epidural var himmelsk. De stakk to ganger for å få det rett, og da fungerte det godt! Jeg fikk endelig slappe av.

Kl var midnatt, så det skulle bli den 22.06.07... min datters fødselsdag...
Mens jeg lå der fikk jeg en ny sjekk...10 cm.. men babyen lå for langt oppe i bekkenet. jeg kunne ikke presse ennå.. tiden gikk...1 time, 2 timer.. Jeg husker den rolige musikken fra radioen, tankene mine, redselen for den siste biten av fødselen, gleden over at det snart var over. Jeg var dødssliten. Fikk endelig presse, men ingenting skjedde.

Plutselig kommer det tre damer inn..lege, overjordmor og barnepleier. Tulla satt fast og de måtte dra henne ut med sugekopp. Jeg trodde jeg skulle dø av redsel, og måtte spy litt først..hehe.

Etter tre press med sugekoppen kom den lille jenta vår. Men jeg fikk ikke se henne. Hun pustet ikke, og var visst helt blå. I full fart bar de henne ut. Mamma og søster sto på gangen og de så bare den lille bylten, helt blå i armene på en ukjent dame. De trodde hun var død, og de brøt sammen fikk jeg vite i ettertid. Etter 10 min med pustehjelp klarte tulla å puste selv, og jeg fikk henne på mitt bryst for første gang. Jeg elsket henne allerede så høyt! Hun var 3020 g og 46 cm lang. Og julia ble hennes navn. Dagen etter fødselen tok mannen min dette bildet:
Mannen min fortjener et egent skryteinnlegg. Han gjorde alt for meg, var fantastisk fra begynnelse til slutt. Elsker deg.

Her er tulla i sine første klær. 1 dag gammel. Den nydeligste lille tulla i verden i str 44;) Mamma er så heldig som har fått deg. Du er det beste i livet mitt. Du er så elsket lille venn!

Julia måtte ligge i lys. Hun fikk gulsott, og måtte gjennom endel behandlinger før vi fikk dra hjem som den lykkeligste familien i verden!

Graviditeten

Jeg ble fort stor i magen da jeg ble gravid.På bildet over var jeg 8 uker på vei. Glemmer aldri øyeblikket da testen var positiv.Tror magen vokste noen cm på flekken!! ;) Jeg skalv og skalv, visste at dette var det beste som noen gang hadde skjedd meg. Mannen min var like glad som meg. Så begynte et vanskelig svangerskap. UKE 11

Jeg var veldig kvalm fra uke 6-14. Spydde aldri, men kunne ønske noe kom opp.

I uke 8 fikk jeg matforgiftning og hadde de verste magekrampene man kan tenke seg. Det varte i flere dager gikk ned 3 kilo. Mine verste antakelser så ut til å bli sanne... jeg begynte å blø- livredd som jeg var for å miste dro jeg til legevakta. Der fikk vi UL, og heldigvis hadde jeg en sterk spire;) UKE 17

Fra uke 14 og utover var jeg så svimmel at jeg ikke kunne snu hodet, måtte snu hele kroppen for ikke å svime av. Så fikk jeg bekkenløsning i uke 20, og den ble verre hele tiden. UKE 25


I uke 28 fikk jeg premature rier, og ble kjørt med sykebil til Ullevål. Det stoppet opp av seg selv. Resten av tiden var jeg mye i ro. Fikk svangerskapsforgiftning i uke 34.UKE 31

Sykehusoppholdet gjorde meg godt, men sov dårlig. Dagen før jeg ble satt i gang var jeg så full av vann at jeg ikke kjenner igjen ansiktet mitt(se bilde under). Fikk 12 kg vann i kroppen på 10 dager! Tenk at jeg egentlig skulle gå 4 uker til.. vil ikke forstille meg hvor stor magen hadde blitt.
Lå på sykehuset i 1 uke før jeg ble satt i gang i uke 36. Endelig kom den lille krabaten som hadde gjort meg så syk. Jeg ble frisk så fort jeg så henne. Julia ble hennes navn;)

UKE 35